fredag 22. oktober 2010

Min pappa

Skjærgårdsø


Nu glider båten
mot skjærgårdsøen,
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne,
de står så fremmed
og ser meg lande.
Mit hjerte blir som
en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker selsomt
som barn de møtes
og ler og neier.
Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang å finne.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjelver midt i
et gammelt minne.
Mitt øye lukkes,
en fjern erindring
har lagt mitt hode
ned til min skulder.
Så tetner natten
inn over øen,
kun havet buldrer –
nirvanas bulder.


Knut Hamsun

Sov godt pappa...

søndag 29. august 2010

Om Pappa

Min Vakre Pappa
Dette er min pappa!

Han er født en kald mars-dag (innbiller meg iallefall det) i 1921. Det vil si at han fyller intet mindre enn 90 år til våren. Når jeg var liten ble jeg fortalt at pappaen min var litt over gjennomsnittet i alder men det ble noe jeg noterte meg om et faktum og ellers hadde det absolutt ingen ting å si. Jeg har også to yngre søstre (minste er bare 26) og jeg tror ikke de har brydd seg veldig om det heller, andre har nok stusset mere på det enn oss;=)
Jeg var i en kjempekoselig bursdag i går kun med gode jenter i sin beste alder (takk for i går Heidi-Anitha) og en av dem nevnte at hun hadde sett en mann lage livet sitt om til en tegning. Rette linjer i rolige tider og krusseduller i de turbulente. Sikkert med oppoverbakker og nedoverbakker også, jeg vet ikke...så ikke programmet selv, men det fikk meg til å tenke på barndommen min og hva for en fantastisk lang strek den har vært selv om pappa sjeden var hjemme da vi var små. Vi hadde mamma og når pappa kom hjem en tur var det alltid spennende å se om han hadde hår eller skjegg, var han tynn eller litt tykkere, hva med bart? (...det likte jeg aldri)
Hvis det luktet pipe i huset når jeg våknet (husk at dette var på søttitallet folkens) da visste jeg at han var hjemme *lykke*...som av og til foradret seg til usikkerhet. Hadde han oppdaget at jeg hadde lånt kassettspilleren hans denne gangen?

Men å få vokse opp med kultur på alle kanter og se teater og opera fra barnsben av er noe som gjør et jeg føler meg veldig priviligert. Minnene av skuespillere som vinker til meg i smug fra scenen kommer jeg til å ha med meg alltid, jeg følte meg veldig spesell..og pappa, selv om du var mye borte  så ville jeg aldri byttet! Ikke en eneste ting!

I morgen drar han avgårde til Oslo for å besøke kongen (...kan man skrive det?). Tidligere i år ble han utnevnt til Kommandør av St.Olavs orden av kongen selv, og audiens på slottet følger med.

Lykke til Pappa! Du fortjener det såååå mye...du er med i klubben til kongen nå (som Rasmus sier) så du får hilse;=)

Jeg er både stolt av deg og veldig veldig glad i deg...men det vet du jo.

H


fredag 23. juli 2010

Om Mamma

Mamma
I dag har jeg sagt til mamma at jeg er glad i henne...og jeg kan ikke huske sist jeg sa det. Ikke fordi jeg ikke er det, men det faller ikke naturlig når vi snakker sammen. Anledningen er at i dag ble det bestemt at hun skal begynne på cellegift etter å ha fjernet et bryst. Det ligger ikke noe dramatikk i det, det er visst sånn at det skal ha en forebyggende effekt og så langt vi vet har hun ingen spredning men siden svulsten er hissig vil de være føre var.
Dette setter alt i livet mitt i perspektiv og får meg til å tenke på at huden min ikke er herdet for slike ting. Jeg og min familie har vært så velsignet skånet for tragiske hendelser og jeg vet i en alder av 38 år nesten ingen ting om frykt og sorg. Så samtidig med at hun starter sitt arbeid med å bli helt frisk starter mitt arbeid med å bli tøffere, slutte å henge meg opp i ubetydelige småting, ha mot til å hjelpe, lytte, trøste og ikke minst fortelle de det gjelder at jeg er glad i dem.

Mamma, jeg er så glad i deg!

onsdag 14. juli 2010

Om England


Du verden så deilig... men når det er sagt,borte bra men hjemme best!  Ingen tvil;=)
Jeg har vel nevnt tidligere at halve opphavet stammer fra denne nydelige øya og jeg føler meg så hjemme når jeg kommer dit...det er vel ingen ting jeg og søstrene mine liker bedre enn "a trip down memory lane"og stedene lokker frem de herlige og bekymringsfrie følelsene fra barndommen. Min glede over det sosiale i hjemmet har jeg absolutt arvet av min engelske mor og jeg kan ikke huske akkurat når min lidenskap for interiør startet men jeg vet at min tante Lucy sitt kjøkken var sterkt medvirkende. Der  er det små nydelige krukker og tekanner,skåler og mugger over alt og alt er nøye plassert. Jeg elsker engelsk countrystil med de gjengrodde hagene og de særegene husene..jeg tror mye av dette kommer av en hardnakket tro på individualitet samtidig som  de er stolte av det særegne britiske. Hva så om man bor i et rekkehus...husene må vel ikke være like for det? Men man tar hensyn til stil og bygge-epoker og det er nettopp dette som gjør at jeg aldri går lei av å titte i små gater der husene ligger tett i tett men alle har sin egen fantastiske personlighet. Jeg har ikke tenkt å plage dere med feriebilder tatt histen og pisten med heller dårlig kvalitet men jeg vil gjerne vise dere noen små skatter jeg fant på min vei og håper at dere finner det like inspirerende som meg!

Det ble selvfølgelig litt shopping også så fortsettelse følger...;=)










lørdag 3. juli 2010

Om Tomine

Min svigerfar har gledet seg til å bli bestefar helt siden hans egene barn var små. Det ble plantet eple-tre i hagen så de skulle ha noe å klatre i og har man eple-tre må man jo ha et eget lite hus (selvsagt designet av bestefar selv) med en egen liten hage og sånn har det ballet på seg...nå har de alt de trenger de heldige barnebarna, også bestefar rundt lillefingeren alle tre;=) Men jeg har aldri truffet noen bestefar som vier tiden til sine barnebarn som han gjør og jeg vet at mine barn er utrolig heldige for i tillegg har de jo bestemor (som er verdensmester i bollebaking i følge guttene) og ett sett med besteforeldre til som bor langt borte og forbindes med ferie og kos.. men ingen slår bestefar og han tar oppgaven alvorlig, det er helt sikkert:)
I dag har minste barnebarnet, mitt tante-barn, Tomine feiret sin treårsdag og tradisjonen tro foregikk feiringen i bestefars hage. Her ble det servert mat laget etter alle kunstens regler og pakkeskred ble det også.


Da jeg ut på ettermiddagen havnet på en stol for meg selv litt utenfor all aktiviteten slo det meg at det hele så ut som en nydelig Carl Larsson tegning , hvor heldig jeg er som får være en del av denne familien og hvor glad jeg er for at de også er glad i meg!

*lykke*