søndag 29. august 2010

Om Pappa

Min Vakre Pappa
Dette er min pappa!

Han er født en kald mars-dag (innbiller meg iallefall det) i 1921. Det vil si at han fyller intet mindre enn 90 år til våren. Når jeg var liten ble jeg fortalt at pappaen min var litt over gjennomsnittet i alder men det ble noe jeg noterte meg om et faktum og ellers hadde det absolutt ingen ting å si. Jeg har også to yngre søstre (minste er bare 26) og jeg tror ikke de har brydd seg veldig om det heller, andre har nok stusset mere på det enn oss;=)
Jeg var i en kjempekoselig bursdag i går kun med gode jenter i sin beste alder (takk for i går Heidi-Anitha) og en av dem nevnte at hun hadde sett en mann lage livet sitt om til en tegning. Rette linjer i rolige tider og krusseduller i de turbulente. Sikkert med oppoverbakker og nedoverbakker også, jeg vet ikke...så ikke programmet selv, men det fikk meg til å tenke på barndommen min og hva for en fantastisk lang strek den har vært selv om pappa sjeden var hjemme da vi var små. Vi hadde mamma og når pappa kom hjem en tur var det alltid spennende å se om han hadde hår eller skjegg, var han tynn eller litt tykkere, hva med bart? (...det likte jeg aldri)
Hvis det luktet pipe i huset når jeg våknet (husk at dette var på søttitallet folkens) da visste jeg at han var hjemme *lykke*...som av og til foradret seg til usikkerhet. Hadde han oppdaget at jeg hadde lånt kassettspilleren hans denne gangen?

Men å få vokse opp med kultur på alle kanter og se teater og opera fra barnsben av er noe som gjør et jeg føler meg veldig priviligert. Minnene av skuespillere som vinker til meg i smug fra scenen kommer jeg til å ha med meg alltid, jeg følte meg veldig spesell..og pappa, selv om du var mye borte  så ville jeg aldri byttet! Ikke en eneste ting!

I morgen drar han avgårde til Oslo for å besøke kongen (...kan man skrive det?). Tidligere i år ble han utnevnt til Kommandør av St.Olavs orden av kongen selv, og audiens på slottet følger med.

Lykke til Pappa! Du fortjener det såååå mye...du er med i klubben til kongen nå (som Rasmus sier) så du får hilse;=)

Jeg er både stolt av deg og veldig veldig glad i deg...men det vet du jo.

H