fredag 22. oktober 2010

Min pappa

Skjærgårdsø


Nu glider båten
mot skjærgårdsøen,
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne,
de står så fremmed
og ser meg lande.
Mit hjerte blir som
en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker selsomt
som barn de møtes
og ler og neier.
Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang å finne.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjelver midt i
et gammelt minne.
Mitt øye lukkes,
en fjern erindring
har lagt mitt hode
ned til min skulder.
Så tetner natten
inn over øen,
kun havet buldrer –
nirvanas bulder.


Knut Hamsun

Sov godt pappa...